Aktuelt fra Gáldu

Forslag til ny kontrakt for levering av råstoff til kystsamfunn i nord

Rapporten fra ekspertgruppen for utredning av trålernes plikter (pliktkommisjonen) med mandat fra Stortinget om å utrede endringer i trålernes plikt til å levere råstoff til fiskeindustrien i nord ble nylig offentliggjort. En del av mandatet var å også vurdere problemstillinger som kan være relevante for samisk kultur og næringsutøvelse. Et sentralt prinsipp i forvaltningen av de viltlevende marine ressursene er at forvaltningstiltak skal være med på å styrke det materielle grunnlaget for samisk kultur (Havressursloven paragraf 7 g).

Camilla Brattland

I korthet går ekspertgruppens forslag ut på å

  • oppheve pliktsystemet mot et kvotemessig vederlag til kystsamfunnene

  • at kvoter som faller tilbake til fellesskapet etter oppheving av aktivitetsplikten og avkorting av Havfisk ASAs kvotefaktorer auksjoneres ut til industrien

  • at industrien heller enn fiskerne setter betingelsene for når og i hvilken stand råstoffet skal leveres og leier ut kvotene til fiskerne på disse betingelsene

  • og at det opprettes et næringsfond for kystsamfunn i Nord-Norge basert på inntektene fra auksjonen.

 

Forvaltes av statlige myndigheter

Et alternativ som ble drøftet av ekspertgruppen var at de kvotene som ville tilfalle fellesskapet ved en oppheving av pliktene skulle forvaltes av et selskap som representant for det nordnorske fellesskapet. Kystfiskeutvalget for Finnmark foreslo en lignende ordning for forvaltning av fiskeressursene i havet utenfor Finnmark, på bakgrunn av samers og andres rett til fiske i havet på historisk grunnlag (NOU 2008:5). Utvalget foreslo å innføre en regional fiskeriforvaltning i Finnmark samt å opprette et ressursselskap med formål å fremme Finnmarks fjord- og kystfiske. Det regionale organet skulle forvalte kvoterettigheter gjennom selskapet, f.eks. ved at kvoter leies ut til aktører som ivaretar lokale interesser. Ekspertgruppen anbefaler i sitt forslag at kvotene som tilfaller fellesskapet etter oppheving av pliktene skal forvaltes av statlige myndigheter slik som andre kvoteordninger, og at auksjonen administreres av Råfisklaget eller andre salgslag. Størrelsen på kvotebanken, etter ekspertgruppens forslag, tilsvarer det fiskeindustrien i dag kjøper av tilbudspliktig trålerråstoff, som er omkring 6.000 - 10.000 tonn torsk. Det meste av dette kjøpes av Havfisk ASA sine trålere, som har avtaler med anlegg i selskapet Norway Seafoods.

 

Sjøsamiske samfunn gis de samme mulighetene som andre kystsamfunn

Selv om sjøsamiske samfunn ikke direkte tilgodeses gjennom forslaget, har disse nå de samme mulighetene som andre kystsamfunn til å nyttiggjøre seg Sjøsamiske av ordningene, i motsetning til dagens situasjon hvor noen samfunn tilgodeses over andre. Grunnlaget for pliktsystemet var etterkrigstidens satsing på frossen filet, der løsningen ble å knytte fartøy til industrien gjennom konsesjoner for å levere råstoff til industrien når torsken sto for langt vekk fra kysten til at kystflåten fikk tak i den. Mange av de som fikk arbeid på filetfabrikkene var fra samiske områder, og også sjøsamiske fiskere i likhet med kystflåten i områdene rundt fabrikkene generelt tjente på at de kunne levere til disse hjørnesteinsbedriftene langs kysten.Mens trålernes fangster i økende grad har gått ubearbeidet ut av landet, har kystflåten samtidig økt sin evne til å levere råstoff gjennom hele året, og industrien kjøper mye mindre råstoff fra trålerne enn de har plikt til å tilby. Vi ser altså en utvikling hvor fiskeindustriens behov ikke står i stil med det trålerne tilbyr, og hvor pliktsystemet forhindrer tilpasning til denne nye situasjonen. Det er behov for en ny kontrakt mellom kystsamfunnene og fiskeindustrien, der ressursen styres av fellesskapet og ikke av fartøyeierne.

 

Skal sikre at industrien får råstoffet

En av grunnene til at ekspertgruppen derfor foreslår en auksjonsordning heller enn fordeling av ”pliktkvotene” direkte til kystflåten, er for å sikre at industrien faktisk får dette råstoffet. En auksjon av kvoter som så skal falle tilbake til fellesskapet når leieperioden er over vil binde kvotene til det nordnorske fellesskapet, fiskeindustrien og fisket i landsdelen og forhindre at disse kjøpes opp av andre. Om forslaget eller deler av det får flertall i Stortinget, vil det være opp til aktørene i fiskerinæringa, der Sametinget er blant de sentrale aktørene i nord, å sette samfunn i stand til å nyttiggjøre seg disse mulighetene til gode også for sjøsamisk næringsutøvelse og kultur.

Tips en venn Skriv ut